Punktum.
I
Diktere møter i mellomrommets matjord, og frø av ord finnes det bare få, for spirer av språk kan bli til dikt.
II
Rom: tom... for ord å skrives og for minnen å skånes.
III
En dikter fyller rom med ord,
og utfordrer ånden med deres fastsatte betydning
smittsomt gjennomtrenger sansen deres selvet.
IV
En muse er en vågal joker, og det må være lykkens skyld
at dikteren fyller rommet, og tømmer den, med opphøyde ord.
V
Morer seg leseren over kunsten, nådig skal den være. Fôrer kunsten min sult, mett skal jeg bli.
Likevel,
Blir det ingen som leser kunsten, kommer noen og finner den i mellomrommets gjemte kløfter,
hvor den ettervirker, sprekker, og blir til slutt forent i punktum.